Frokost i det grønne: burokunstnere i taterland
15. juni – 23. august
Hva gjør burokunstnere i taterland?
Økonomiske utfordringer og funksjonsnedsettelser sendte Matthias Stoltenberg (1799–1871) ut på vandring i taterland. Han malte og snekret for kost og losji, men ble ikke «mottatt som en omstreifer» (Alf Harbitz, Nyoppdagede malere). Hvem traff han og hvem portretterte han?
Adolph Tidemand (1814–1876) framstilte bonden som bæreren av det norske. De reisende var den fastboende bondens («buroen» på romanispråket) motsetning. Tidemand framstilte møter mellom bønder og tatere omkring 1850, samtidig som Eilert Sundt skrev sine Beretninger om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge.
Overklassegutten og luffaren Nils Rundgren (1890–1971), også kjent som Björnjägarn, lærte å lage trådarbeider som innsatt ved løsgjengeranstalten Svartsjö. Björnjägarn vandret i taterland på svensk og norsk side av grensen. I hans bildeverden møter vi hus, fabeldyr med hatt og flygende hjul som han kalte «tjabovinklar» («tjabo» er et låneord fra svensk romani).
Lillebet Foss (1930–2017) lagde sitt første kjente hestebilde i 1952, det samme året norske myndigheter fratok taterne hestene som hadde utgjort selve livsnerven i kulturen deres (ofte ble det kjære minnet om disse dyra markert med hestebilder på veggen hos bofaste tatere).
Parallelt med utstillingen viser Nitja senter for samtidskunst Taterlandet. De to utstillingene utgjør et diptyk. Utstillingen er kuratert av Anders Nordby, Ellef Prestsæter og Martin Sæther. Design av Tiril Haug Johne. Installasjonsbilder: István Virág / KUNSTDOK. Laget med støtte fra Kulturrådet og Akershus fylkeskommune.
