Nye historier i Nasjonalgalleriet
3. februar 2022
Ny historie: Oppslag fra boka ARKIV (2010) som viser et lite maleri av Lars Hertervig sammenstilt med grønlenderen Arqaluks litografi av Robinson Crusoe (i Atuagagdliutit, Grønlands første avis). Begge bildene er fra midten av 1800-tallet og inngår i samlingen Guttormsgaards arkiv.
Onsdag 26. januar ble Nye historier, andre og siste del av rapporten om etterbruk av Nasjonalgalleriet, overrakt kulturminister Anette Trettebergstuen. Ett av forslagene som løftes fram spesielt er ideen om å installere deler av Guttormsgaards arkiv i Nasjonalgalleriet:
Kunstnersamlingen til Guttorm Guttormsgaard er et eksempel på kunstnerisk forskning og utvikling av nye formidlingsmåter. I Nasjonalgalleriet vil et stort publikum kunne få glede av deler av samlingen og arkivets boksamling (side 27).
I mulighetsstudien, som er utført på oppdrag fra Kulturdepartementet av Sparebankstiftelsen DNB og Nasjonalmuseet, foreslås det at Nasjonalgalleriet bør bli en publikumshenvendt arena for samarbeid mellom museer, forskningsinstitusjoner og kunstfeltet. Nasjonalgalleriet «skal videreføre sin funksjon som galleri for hele Norge, men utvide perspektivet gjennom tilgang til flere samlinger, ulike tradisjoner og nye fortolkningsmåter» (side 5). Slik skal det gamle bygget bli et sted for nye historier:
Nasjonalgalleriet bør bygge videre på byggets identitet og rolle som bevarer og formidler av nasjonens historier – ikke lenger som en vokter av etablerte fortellinger, men ved å presentere uvante og utfordrende perspektiver som ikke er styrt av etablerte institusjoners politikk og praksis. […] Nasjonalgalleriet kan åpent legge til rette for diskusjoner om hva et museum kan være, om hvilke historier som fortelles og hvilke som forties (side 9).
Ifølge styreleder i Stiftelsen Guttormsgaards arkiv, Ellef Prestsæter, styrker rapporten stiftelsens argumentasjon for at Guttormsgaards arkiv bør får en plass i Nasjonalgalleriet.
– Ideen om å fylle det gamle Nasjonalgalleriet med «nye historier» og et tverrfaglig, publikumsinkluderende museumsverksted er helt i tråd innspillene vi har kommet med, uttaler han og viser til kronikken han skrev da første del av mulighetsstudien forelå i 2020:
Med sitt fokus på verdenskunst og hverdagskunst, urfolks- og minoritetskulturer, samt det trykte ord og bildes verdenshistorie, utgjør arkivet et korrektiv til ideene om samling, nasjonsbygging og kunnskapsorganisering som Nasjonalgalleriet var fundert i. […]
Det viktigste i Guttormsgaards arkiv er ikke de uvurderlige enkeltgjenstandene, men sammenhengene som oppstår dem imellom, og det rare er at disse sammenhengene ikke er gitt på forhånd. Det vi ønsker å tilby publikum, er med andre ord ikke et ferdig produkt – en definert samling – men ressurser til å skape nye fortellinger på tvers av faglige, kulturelle og sosiale skillelinjer. Nettopp derfor tror vi at Guttormsgaards arkiv vil være en spesielt attraktiv samboer for andre aktører som søker å sette det gamle Nasjonalgalleriet i bevegelse. Tiden er moden for nye kunsthistorier.
Prestsæter trekker fram at rapporten tar til orde for å åpne Nasjonalgalleriet også for aktører som befinner seg tettere på det utøvende kunstfeltet enn de store museene. Blant de som nevnes i denne sammenhengen er Unge Kunstneres Samfund (UKS) og den uavhengige aktøren Torpedo, som er foreslått som vertskap for et nasjonalt senter for kunstnerisk publisering.
– Dersom Nasjonalgalleriet skal bli et levende sted er det helt avgjørende at kunstnerne og det frie feltet er involvert. I Guttormsgaards arkiv er formidlingen alltid fundert i utøvelse. Med tanke på den samarbeidsmodellen som foreslås, tror jeg Guttormsgaards arkiv både vil bli en viktig ressurs for det foreslåtte museumsverkstedet og et bindeledd mellom samlingsforvaltende institusjoner og det frie, utøvende kunstfeltet.